Klikk for større bilde
Bildetekst.
Klikk for større bilde
Bildetekst.
Klikk for større bilde
Bildetekst.
Klikk for større bilde
Bildetekst.
Klikk for større bilde
Bildetekst.
Banekurs som ble glatt-kjøringskurs.

Jeg hater regnvær når jeg kjører sykkel, og lar Hondan stå pent i garasjen om det er vann på veien. Da jeg så silregnet fra soveroms vinduet i 6-tiden den morgenen var humøret på et absolutt lavpunkt. Men som organisator for Skybikers 2001 var det her ingen utvei, det var på med regndress og plastposer på beina.

Bergan og Petterøe møtte hjemme hos meg, og påpekte optimistisk at det regnet mer for en halvtime siden. Vi kjørte sammen opp til Skedsmokorset. For et drittvær! Etter hvert som folk ankom fra Skien og Tønsberg og bekreftet at "joda, det regnet absolutt hele veien" ble jeg fatalistisk, og stoppet å håpe på at det skulle slutte å regne. 4 mann hadde meldt avbud i siste liten på grunn av jobb, sykdom og været (!). Ikke noe rart at jeg insisterer på at pengene må være på konto 14 dager før vi drar...

Vi var nok 15-16 sykler som kjørte oppover, resten skulle møte rett på banen. I Elverum var det faktisk oppholdsvær og tørre veier, men da vi vendte kursen sydover mot Braskereidfoss kjørte vi inn i dritten igjen. Vel fremme på banen samlet vi oss i kafeteriaen og fikk varmet opp skrotten. Opptellingen viste at vi var 22 deltagere til sammen, og 4 instruktører: Stein Rømmerud, Gorm Windingstad, Hans Petter Rømmerud og Harald Falck.

Jeg hadde en kort introduksjon der jeg dro litt statistikk, blant annet at det bare var 3 som hadde svart på spørreskjemaet at de "kunne plukke opp noen tips", hele 17 som hadde svart at de "var her for å ha det gøy", mens 3 faktisk hadde svart at "brunt om kvelden er viktigst for meg".

Så startet vi med halvannen times teori av Stein og Gorm, og delte oss i grupper etter ferdigheter og ambisjoner. Det var på forhånd lagt mye arbeid i å lage øvelser som skulle sikre et tettpakket program hele kvelden, men på grunn av det befengte føret ble dette gjort om.

I stedet hadde vi en time med bremsing rett frem, der alle (?) fikk en aha opplevelse over hvor mye du kan bremse på vått (mye mer enn du tror), og deretter en time med kjegler og sporvalg. Så ble kjeglene fjernet, og farten dratt opp i de forskjellige gruppene. Det ble lagt vekt på myk kjøring, myk bremsing og gasskontroll. 

Bergan sleit litt med sin sykkel. Den var litt rar å kjøre, sa han. En rask sjekk av heng og demperoppsett avslørte en sliten bakdemper, men på det biljardbordet som Vålerbanen er skulle ikke det ha så mye å si.  Jeg ble sendt utpå som prøvekanin en runde og konstaterte raskt at sykkelen nesten ikke lot seg svinge. Vi klødde oss i hodet inntil en fikk den lyse ideen å sjekke lufttrykket. Ettersom det bare var 15 pund foran (skulle være 36), 22 bak (skulle være 39) var det ikke rart den styrte som en fullastet shoppingtralle på samvirkelaget.  Etter justering gikk den som en VFR igjen.

Ettersom de fleste i E gruppa fikk slipp på både forhjul og bakhjul så vi hvor grensene for veigrepet gikk. Men mine BT010 sportsdekk med bare 1000 km bak seg satt "som klistret" og overbeviste stort som allround dekk. Etterhvert som jeg lærte meg å slappe av ble det riktig moro å dra på rundt banen, og humøret steg for hver runde. Til slutt ble det faktisk 16 mil på banen den dagen. Mine mentale sperrer mot å kjøre på vått er i alle fall borte.

Trond var et lite eventyr eventyr i grusen med sin Schnellpanzer, etter å ha lagt på litt for mye pulver på frikjøringen på slutten. Men som vi alle vet er det få ting som kan stanse slike ekvipasjer, så da han sjaltet inn lavgiret på beltene dro han seg ut som ingenting. Og i slikt ufyselig regnvær er det uansett deilig å ha med seg folk som har tørkeradiatorer til våte hansker som standard utstyr.

Planen var opprinnelig å dra til Æra, grille ute, presse brunt i baren og bikke i hangaren. Heldigvis var det noen som brukte hodet mens jeg var på banen, og fant ut at vi godt kunne klare oss unna mer regn nå. Hva med hotell i Elverum i stedet? Yes, det var akkurat det vi trengte etter en slik dag. Bergan og Røeden dro inn til Elverum for å ordne hotellrom, og sendte melding tilbake om at de hadde prutet seg inn på Central Hotell til 300 pr snute. Da jeg kom som sistemann talte jeg 17 sykler utenfor hotellet, og fant gutta i baren allerede. Vi inntok Elverums eneste Kina-restaurant og utvidet åpningstiden radikalt. Så på pub og deretter "nattklubb". Huttetu.

Gjengen vi møtte til frokost trengte en sen start og så slik ut også. Vi var ikke ferdig lastet og tanket før klokken 1300. 11 skulle kjøre tur videre, noen var ikke kjørbare enda, og noen hadde ikke stått opp. Vi kjørte til Moelv og over Mjøsbrua, ned mot Gjøvik før vi tok av til Snertingdal og Dokka. Flott vei med masse svinger. Været virket litt truende da vi startet, men tok seg opp og tempen nærmet seg 15 grader da vi stoppet på Dokka for å få oss lunsj.

Noen skulle hjem til Oslo, noen videre til hopping på Geiteryggen, noen til Tønsberg. Disse satte kursen langs vestsiden av Randsfjorden, en tur som kan anbefales. Tilbake var Johan, Petterøe, Røeden og jeg, dvs den "harde kjerne". Vi har en favorittvei som går fra Dokka til Leira, og så over til Gol på RV 51. Hele veien fin asfalt, myke og oversiktlige svinger og nesten ikke trafikk. Det blir ikke stort bedre. Etter en stopp for å tanke på Gol fortsatte vi til Geilo og tok inn på Dr. Holms hotell, der det var flere ansatte på hotellet enn det var gjester. Definitiv lavsesong og vi var sikret lav pris. Brunt i solveggen på terrassen, badstue, svømmebasseng og en bedre middag avrundet dagen.

Søndag var det RV 40 nedover mot Kongsberg, en svært underholdende vei på 16 mil som garantert får frem smilet og der hornene presser på inne i hjelmen. Et par regndråper midtveis, ellers var det knallvær. Etter lunsj i Kongsberg dro Røeden nedover mot Tønsberg, vi andre kjørte langs Tyrifjorden og lekte sisten med regnbygene hjemover mot Bærum. Og vant.

890 km ble det på telleren, og alle var enige om at det var en fin tur ...


<< tilbake