Klikk for større bilde
Sykkelen jeg solgte uten å spørre først. En stygg feilvurdering...
En historie om "min" tiende motorsykkel.
Av Peter

Den lå der i grusen. På siden, med lykten stirrende trist og livløs opp i regnet. Regndråpene trommet hult mot den tomme tanken. Knuste blinklys, bulker i tanken. Vraket, skitten og forlatt. Bare noen måneder tidligere hadde den vært en kjekk og grei GS400 som snerret stolt forbi om morgenen. Nå var slutten nær.

Bare 50 meter unna sto en rød VFR tørt og trygt. På et rent betonggulv, blinkende i lakken. Stadig fikk den praktiske presanger, ja bare for noen uker siden fikk den nytt eksosanlegg for å slippe ut mer av den fine lyden. Den hadde et trygt hjem, og ble tatt godt vare på. Om regnet varte mer enn et par dager, stakk eieren gjerne innom garasjen en tur for å slå av en prat, og for å se at alt sto bra til. Det er forskjell på folk.

Jeg hadde irritert meg over synet av GS'en lenge, for hver gang jeg trillet ut VFR'en lå den der.

"Hvorfor lar du den ligge slik i grusen?"
Jeg jobbet med å holde stemmen nøytral og ikke la irritasjonen slippe gjennom.
"Naboen rygget på den så den datt overende" Han sparket i grusen med en 20-årings likegyldighet.
"Men den har da ligget slik i flere måneder nå?"
Han hadde ikke noe svar på det. Jeg ristet på hodet og gikk min vei, trist til sinns.

Noen uker senere hørte jeg en GS400 som ble fyrt opp. Den gikk røft og hest. Så ruset den opp til rødfeltet så jeg krympet meg. Og ble igjen stående i flere uker.

"Jeg hørte du startet opp GS'en for et par uker siden?"
"Ja, motoren går OK, men bakhjulet går ikke rundt, ikke om den står i fri heller, det er nok rustet fast, nå lurer jeg på å selge den." Han så litt unnvikende på meg.
"Var det ikke femten du ga for den i fjor?" Han nikket.
"Du får ikke stort for den som den står nå."
"Nei."

De små grå jobbet. Flere sykler? Nei, da passerte jeg en grense jeg ikke var klar for. Men hva med Ingebjørg? Jeg solgte jo vår egen GS da kubikksjuken herjet som verst. Uten å spørre, for jeg bare måtte ha mer kubikk. Hun hadde blitt grinete, for den sykkelen hadde fulgt oss i 15 år og siden vi først ble sammen. En feilvurdering fra min side, jeg trodde hun hadde mistet interessen. Lett å ta feil med jenter. Jeg hadde latt henne prøve både "Flode" (GSX 1100), "Sofan"(GSX 750) og Hondan i tur og orden uten suksess. For stor. For tung. For sint. Skulle nok aldri solgt den GS'en.

"Jeg gir deg to tusen som den står". Ordene var ute før jeg visste det selv.
"Tuller du, eller ?" Han så vantro på meg. "Den er verdt mye mer!"
"Ikke som den står nå, det koster mange tusen å få skikk på den. Du får tenke på det."
"Skal du setter den i stand igjen da, eller?"
"Hadde en slik før, dønn strøken. Denne blir like fin, jeg lakker den svart "

Vi så på hverandre. Det regnet. GS'en sto der, medtatt og trist. Lykten kastet lange blikk mot garasjen der min egen VFR sto tørt og fint. "Tenk om jeg kunne komme inn dit!", tenkte den så høyt den kunne, for akkurat da rugget den ørlite grann på seg, og det skrapte det i grusen. Jeg tror nok også naboen hørte det.
"OK, det er greit." Han holdt frem hånden.

Den så ikke akkurat mindre sliten ut der den sto i garasjen ved siden av sin blanke kollega. Men jeg kunne se for meg hvor fin den ville bli. Det er jo bare å knipe litt med øynene og fokusere litt for nært. Lett egentlig, når du vet hvordan.

"Jeg har kjøpt sykkel til deg i dag. Tenkte du måtte komme deg på veien igjen."
"Å?" Hun viser mild og overbærende interesse for dette merkelige påfunnet.
"Jeg kjøpte sykkelen til nabogutten."
"Det vraket?" Interessen går over i forbauselse. "Den blir fin, akkurat like fin som den vi hadde før."
"Har du tid til det da?" Skeptisk nå.
"Jada, jeg tar det innimellom."
"Innimellom? Da blir det enda mindre tid til familien." Faretruende fornuftig, det der. Huttetu.
"Tenk når vi kan kjøre på tur alle fire, da! Hive en jentunge på hver sykkel og kjøre opp til Bærums Verk for å spise på Pannekakehuset!".
"Ja, det hadde vært gøy!" Hun lysner opp.
"Jeg får gutta på jobben til å lakke den opp, den blir dønn strøken."
"Hvilken farge da?" Endelig ekte interesse.
"Svart, selvfølgelig. Akkurat som den gamle."
"Jeg vil ha lilla. Den svarte likte jeg ikke, den var så guttete."

Det er det jeg alltid har sagt, du kan ikke vinne. Uansett.

Men den blir svart. Et sted får grensen gå.
Du kan bare ikke redde en MC, og så lakke den lilla.


<< tilbake