En historie om min fjerde tohjuling.

Etter flere "nære på" situasjoner i løpet av kort tid hadde jeg tenkt å ta en pause fra MC-kjøringen. Ettersom jeg på denne tiden var rundt et par tre og tyve, burde du nå nikke anerkjennende og tenke at det var jo modent gjort.

Men egentlig var grunnen en helt annen, for dama var nemlig i ferd med å ta lappen. Hun hadde allerede veltet et par ganger, med kjørelærer og det hele. Problemet var særlig i veikryss når veien skrånet. Ikke så rart kanskje, skolesykkelen var en diger GSX 750 med salhøyde på rundt 90 cm eller deromkring, og den stakkars jenta fikk jo bare det ene beinet nedi. Jeg kunne ikke forestille meg min egen reaksjon om hun fikk låne min sykkel og la den i bakken. Uansett ville det ikke være et vakkert syn, jeg regnet faktisk med at det kunne ødelegge forholdet.

Min Yamaha XS650 var ikke lett å få solgt. Sykkelen var fin den, men tanken var helt flatklemt på midten etter at den datt inntil en portstolpe i Dronningensgate. Porten var nemlig akkurat så bred at jeg kunne dytte XS'en halvveis ut, balansere sykkelen med den ene hånda, og samtidig skvise meg forbi så jeg kunne ta tak og dra den utover fra utsiden. Grunnen til disse akrobatiske øvelsene var ei mægge oppe i tredje etasje som skreik "polti!" hver gang jeg startet opp inne i gårdsrommet. Resonansen fra en to-sylindret 650 kubikker inne i et trangt gårdsrom var jo imponerende. Men en dag mistet jeg altså balansen. I følge Murphy's Law (loven om tingenes iboende jævelskap) måtte portstolpen selvfølgelig treffe tanken, og ikke styret eller salen hvor den ikke ville gjort noen skade.

Den første mulige kjøperen ville at jeg skulle ta en to-takters Suzuki 500 i bytte. Men det var et par problemer med den modellen. Har du hørt en to-takters Suzuki 500 som akselererer? Ikke det? I Fredrikstad ble de kalt for "bøler", og det har ingenting med stedet utenfor Oslo å gjøre. Det er best jeg forklarer nærmere: Finn frem en plastbøtte, stikk hodet nedi, stram mavemusklene og lag lyden "Bøøøø, Bøøøøøøø, Bøøøøøøøøøøøøøø" (prøv det gjerne nå - før du leser videre - men for din egen skyld bør du vente til du ikke kan overhøres). Dette er lyden av en Suzuki 500 på første, andre og tredje gir. Altså ikke særlig tiltalende. Dessuten var den gul. Nei, en 500 kunne det aldri bli.

Den andre potensielle kjøperen dukket opp med lomma full av tusenlapper. Det var en spjæling av en 18-åring med rykende ferskt sertifikat. Han hadde veldig lyst på sykkelen, men mente at det jeg hadde kalt "liten bulk i tanken" over telefonen var noe annet enn en tank som nesten var delt i to. Men etter 2 timers diskusjoner cashet han ut, vi skrev kontrakt og salgsmelding og han kjørte av sted. Dagen etter ringte han og sa at han ikke ville ha sykkelen likevel, fordi broren hans ikke likte den. Jeg holdt på å le meg fordervet, og sa selvfølgelig at sykkelen var kjøpt som den sto, så det kom nok ikke på tale. En time etter banket det på døra. Der sto han sammen med sin grimme broder på 1,90 og 90 kilo. Ikke bare var han stor og sterk, han var fra Hvaler:

"Få tebars pengane nå, ellers bankær jæ gørra ta dæ!"

Joda, han fikk pengene og jeg fikk tilbake XS'en.

Men ikke før hadde de sympatiske Hvalerguttene forsvunnet, så hørte jeg en velkjent "bøøø, bøøøøøøø" borti bakken. Der kom jommen karen med Suzukien igjen. Han ville bare si at han tok sykkelen likevel, uten innbytte, han hadde fått solgt "bøler'n" til en kompis, og var XS'en fortsatt til salgs? Noe av det mest spennende med MC er å kjøpe og selge dem...

Dama var imidlertid grinete. Her var hun bare noen få uker fra å få MC-lappen, og så solgte jeg sykkelen? Mine forklaringer om at en 650 var stor og tung og lite egnet som første sykkel falt på stengrunn. Likeså gikk det med påstanden om at hvis hun kjørte sykkel som hun kjørte sin Morris Mini 850, så ville jeg bli enkemann i løpet av den første uken (hun kjørte nemlig Mini'en som den var en gokart, og spretthoppet i brosteinene ved utkjørselen til Gamlebyen ble tatt på full pinne på andre gear hver gang). Jeg fikk beskjed om at hun ville kjøpe seg en Honda 750. Så det, så.

Løsningen på dette delikate problemet ble å spleise på en lettere og mindre (les tryggere) sykkel, en 1978 modell Suzuki GS400 som bare hadde gått 17000 km. Med sine 38 hester var dette en sykkel som nok kunne høres sint ut, men den var så snill, så snill. En slags motorsykkelens Golden Retriever. Det ble den første sykkelen jeg hadde der alt var i orden, og forble i orden. Den bare gikk og gikk, år etter år. Så flyttet vi til Bærum. Og om sommeren sto MC'en på utsiden av blokka med plast over.

En sommerettermiddag ringte det på døra, jeg lukket opp og så tre morske mannfolk ute i trappeoppgangen. En av dem hadde hånda på innerlomma, som om han skulle hente frem lommeboka.

"Det er fra politiet, kan vi komme inn en tur?", sa førstemann mens han passerte meg i gangen og forsvant inn i stua.
"Du er visst inne allerede", mente jeg. Tre mann så undersøkende på meg. De ville gjerne undersøke leiligheten.
"Må du ikke ha ransakelsesordre for det ?" Man har jo sett diverse krimserier, ikke sant. "Det skaffer jeg på 2 minutter" var svaret, i en meget truende tone.
"Slapp av, det er greit" sa jeg . Tre mann inn i stua, på soverom og overalt. Jeg så et glimt av våpen i skulderhylster i det den ene gikk forbi. Opp med skapdører, ble kjempefrustrerte over at de ikke fant det de var ute etter "Eier du en Suzuki motorsykkel ? Reg nummer si og så ?" Joda, jeg gjorde det, den sto nede på parkeringsplassen. "Du får bli med ned til Grønland"
"Da får dere si hva det gjelder". De vekslet blikk, og meddelte allernådigst: "Bankran, det ble løsnet skudd mot politiet, og han slapp unna på din motorsykkel. Kommer du frivillig eller blir det håndjern?"

Klart jeg kom frivillig, trussel om håndjern gjorde definitivt inntrykk. Bortsett fra noen lange mangellapper, og et par fartsbøter hadde jeg ikke vært bort i lovens lange arm tidligere.

Naboene tittet frem bak gardinene og stakk hodene sammen i oppgangene da unge Ness i tredje (noe var det med ham, det har jeg alltid sagt, etc.,etc.) ble geleidet ut mot de to ventende politibiler som sto med blålys på. Mot protester svingte jeg forbi GS'en for å sjekke. Skiltet var borte og motoren var kald.

Etter et kvarters tid svingte vi opp foran politihuset på Grønland, og sjåføren ga beskjed til vakten. "Her kommer vi med den mistenkte fra Kredittkassen-ranet. Han skal rett i avhør". Jeg følte meg ikke så høy i hatten da jeg ble vist inn i et lite kontor der to mann satt klar. Den ene spurte, og den andre brukte LFT metoden (Let-Finn-Trykk, opplæring kun på Politihøyskolen) på en skrivemaskin.

Etter personalia (fingeravtrykk, navn, adresse, sivilstand, ikke tidligere straffet) ble jeg spurt om mine bevegelser i 5-tiden den ettermiddagen:
"Jeg dro rett hjem fra jobben, leste avisa, slappet av"

Det glimtet til av interesse (Aha! Intet alibi!) hos de begge etter denne syltynne forklaringen. Jeg sa da at etter min mening var det et par-tre ting som var litt rart i denne saken, hvis nå jeg var gjerningsmannen:

a. Ville jeg virkelig brukt min egen sykkel hvis jeg skulle begå et bankran?
b. Ville jeg brukt en så voldsomt kraftig motorsykkel som en GS400 med 38
    hester for å slippe unna eventuelle forfølgere? Med to på ville den klare
    bortimot 130...
c. Hvis min sykkel var brukt i et bankran, hvorfor sto den hjemme under
    presenning med kald motor en liten halvtime etter?

Etter endel frem og tilbake kom det frem at det ikke var så sannsynlig at jeg var hovedgjerningsmannen, og etter enda lengre tid med sen maskinskriving ble min status endret fra mistenkt til vitne, jeg skrev under forklaringen, og ble kjørt i uniformert bil hjem.

Da jeg senere samme kveld åpnet bagasjerommet på bilen og så hagla mi ligge der, kom jeg til å tenke på at jeg et par dager tidligere hadde jeg vært og skutt lerduer oppe på Skytterkollen, og latt hagla ligge igjen i bilen.

Det skulle tatt seg ut om den hadde stått på sin vante plass i skapet - med frisk kruttlukt - da de tre politimennene gjennomsøkte leiligheten vår etter en nylig avfyrt hagle kaliber 12...

Hadde vel sittet inne ennå, tenker jeg.


<< tilbake